Hun er nervøs. Nervøs for det hun nå har begitt seg inn på. Nå er det ingen vei tilbake og Ina må bare fullføre den oppgaven hun har satt seg fore. Det er en gråtrist dag i oktober og regnet faller jevnt og virker ikke ha noen ende. Hun kjenner hun er fylt med sinne og hat. Sinne fordi moren ventet til sin dødsdag med å fortelle Ina hvem faren hennes egentlig er, og hat fordi at hennes biologiske far ikke hadde gjort noen forsøk på å kontakte henne i løpet av de 30årene som var gått. Han visste hun fantes der ute og om han brydde seg, så ville han funnet henne!
Ina sitter på bussen til sverige og er svimmel og uvel... Pusten hennes er ujevn og hun er klam i hendene. Det er så mange løyner inne bildet at hun ikke vet hva hun skal tro. Hvem er han? Hvordan er han som person? Er han gift? Har han flere barn? Så mange spørsmål i hodet hennes på en gang er til å bli gal av! Bussen stopper fem minutter i stockholm og hun kjenner hun trenger luft med en gang. Ina hiver seg ut av bussen og er på grensen til å ikke gå på bussen da sjåføren annonserer at de skal reise igjen, men inni henne er det noe som presser henne avgårde, en følelse av at dette er noe hun bare må gjøre...
Et lite utdrag av en novelle jeg jobber med !!!! :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar