Den vakreste kvinnen er ikke den alle sier at er det, for skjønnhet kjenner ingen definert standard. En kvinne kan være pen, søt, yndig og sexy, men vakker blir hun først når hun kan snakke til hjertet ditt. En kvinnes ansikt kan være vakkert, men ikke på grunn av hennes ansiktstrekk, men fordi det lyset hun har i sitt hjerte, som hun lar skinne over andre, reflekteres i ansiktet hennes.
Den vakreste kvinnen er ikke den som tar best imot komplimenter, men den som rødmer av dem. Hun er ikke perfekt, for mangel på perfeksjon i skjønnhet er i seg selv en mangel. Hennes skjønnhet falmer ikke med årene, men som bladene om høsten forsterkes hennes utstråling og fargerikhet.
Den vakreste kvinnen er ikke den som alle beundrer for hennes utseende. Den vakreste kvinnen er den som alle beundrer fordi hun får andre mennesker til å bli vakrere med hennes nærvær, omtanke og ord.
Den vakreste kvinnen kan man bruke livet på å lete etter, men aldri finne. Man kan gå rett forbi henne på gaten, uten å bli paralysert av hennes åpenbare og blendende skjønnhet, og fortsette letingen i det uendelige, inntil man forstår at man aldri vil finne henne, fordi man i jakten har forsømt sin egen skjønnhet, og latt ens hjerte ikke lenger være i stand til å forstå hva skjønnhet er, men kun lete etter skygger og støv.
Men når man finner den vakreste kvinnen, har man lyst til å gjemme henne bort, i sjalusi for at hennes skjønnhet skal bli beundret av andre. Men slik skjønnhet vil fort falme, da det beste middelet for egen og andres skjønnhet er å leve lykkelig. Og den vakreste kvinnen, lik en fugl i bur, blir aldri lykkelig hvis bundet av lenker. Kun hvis hun blir elsket.
Tross alt, den vakreste kvinnen elsker man ikke fordi hun er vakker. Hun er vakker fordi man elsker henne.
Den vakreste kvinnen er ikke den som tar best imot komplimenter, men den som rødmer av dem. Hun er ikke perfekt, for mangel på perfeksjon i skjønnhet er i seg selv en mangel. Hennes skjønnhet falmer ikke med årene, men som bladene om høsten forsterkes hennes utstråling og fargerikhet.
Den vakreste kvinnen er ikke den som alle beundrer for hennes utseende. Den vakreste kvinnen er den som alle beundrer fordi hun får andre mennesker til å bli vakrere med hennes nærvær, omtanke og ord.
Den vakreste kvinnen kan man bruke livet på å lete etter, men aldri finne. Man kan gå rett forbi henne på gaten, uten å bli paralysert av hennes åpenbare og blendende skjønnhet, og fortsette letingen i det uendelige, inntil man forstår at man aldri vil finne henne, fordi man i jakten har forsømt sin egen skjønnhet, og latt ens hjerte ikke lenger være i stand til å forstå hva skjønnhet er, men kun lete etter skygger og støv.
Men når man finner den vakreste kvinnen, har man lyst til å gjemme henne bort, i sjalusi for at hennes skjønnhet skal bli beundret av andre. Men slik skjønnhet vil fort falme, da det beste middelet for egen og andres skjønnhet er å leve lykkelig. Og den vakreste kvinnen, lik en fugl i bur, blir aldri lykkelig hvis bundet av lenker. Kun hvis hun blir elsket.
Tross alt, den vakreste kvinnen elsker man ikke fordi hun er vakker. Hun er vakker fordi man elsker henne.
