Året 2013
Nå er det snart et år siden jeg har skrevet noe innpå her, så da er det på tide å skrive et nytt innlegg som i bunn og grunn er en gjennomgang av året 2013. I mitt forrige innlegg (datert 9.januar), så skrev jeg om hvordan året kom til å bli. Her har du en liten oppdatering:Det største som har skjedd meg i tillegg til at jeg har verdens flotteste sønn, er da jeg fikk gifte meg med mannen i mitt liv. Som så mange bruder var jeg spent på hvordan dagen kom til å utarte seg, men i motsetning til veldig mange så var jeg ikke nervøs i det hele tatt. Jeg møtte dagen med et smil og med et hevet hode klar til å gå inn i det som jeg definerer som voksenlivet. Med mine 24år på rompa, så er det kanskje litt tidlig for mange å gifte seg, men jeg var og er sikker i min sak. Nå har jeg levd sammen med mannen min i over seks år, der tanken om fremtiden står sikker foran meg.
Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket i kirken når hele livet mitt gjenspilte seg i hodet mitt helt frem til dette øyeblikket. Det var da jeg virkelig trodde at det fantes noe som kalte seg for skjebne og at det ikke fantes noe som tilfeldigheter. Det var så mange punkter i livet mitt der jeg holdt på å velge en annen vei, men ikke gjorde det. Det var nesten som om noe drog meg dit jeg skulle, noe i underbevisstheten.
Når jeg nå sitter her og reflekterer over året som har gått, så slår det meg hvor heldig jeg har vært. Jobbmessig sett så har jeg en bra stilling som butikkmedarbeider, jeg har en herlig mann som passer på meg, elsker meg og støtter meg, gode venner, en fantastisk familie og sist men ikke minst - min egen leilighet! Mitt eget hjem der jeg kan slå røtter og sikte meg inn på fremtiden! Det har vært flere perioder i livet mitt der jeg har tvilt og grunnet på om jeg holdt på å kjøre livet mitt i grøfta eller underbevisst prøvde å ødlegge for meg selv, men når alt kommer til alt, så har jeg for det meste tatt de rette valgene, og kommet meg gjennom det som kanskje ikke var helt ideelt for meg.
Mor som 18åring og en gift huseier som 24åring. Skal si årene har gått fort og alt jeg har måtte lære på så utrolig kort tid. Nei, jeg er sikker på at skjebnen har hatt spesifikke planer for meg. Det beste er at jeg har kommet meg gjennom alle nedturene og oppturene i livet med et hevet hode og med et positivt sinn. Vi mennesker har alltid et valg. Et valg som er med på å definere hvordan livene våre utarter seg. Jeg valgte å reise meg hver gang jeg falt og jeg valgte å elske dem som kanskje ikke elsket meg like mye tilbake. Det var et vendepunkt i livet mitt som førte meg avsted i en annen retning, en bedre retning.
Det har skjedd mye i livet mitt som jeg helst ikke ønsker å tenke på, men det er å skade meg selv mentalt. Det er viktig å se tilbake på det som gikk galt, reflektere og konkludere med at det gjorde meg sterkere og at det gav meg mer selvtillit. Et menneske kan aldri bli så knust at man ikke kan rette opp i det. Med hjelp fra andre og med hjelp og ståpå vilje fra seg selv er alt mulig.
Jeg er takknemlig for det negative og det positive. Det negative hadde et positivt utfall og det positive ble styrket dobbelt opp. Jeg er per dags dato det lykkeligste mennesket jeg noen sinne kommer til å bli, og jeg kommer aldri til å la meg selv falle lenger ned enn det som er nødvendig og som kroppen og sinnet trenger for å restituere seg.
Jeg kan konkludere med at dette året har vært et vendepunkt for meg, der jeg har vokst mer enn jeg noensinne kommer til å gjøre igjen resten av mitt liv. Jeg liker å tro at jeg er mer ansvarsbevisst, at jeg er sterkere og at jeg kan takle det livet har å gi meg i fremtiden. Det finnes ikke lenger en bunn jeg kan treffe, bare topper som jeg holder fast på menst jeg retter på vingene som skal føre meg inn i fremtidens luftstrømmer.